Metallenes spenningsrekke

I dette forsøket skal vi legge en kobbertråd i sølvsulfat.

Min hypotese er at det kommer til å legge seg sølv utenpå kobbertråden.

Utstyr:

Begerglass
Sølvsulfat
Kobbertråd
Vann

Først halvfyller vi et begerglass med vann og tilsetter sølvsulfat. (AG+). Etter det legger vi en kobbertråd i sølvsulfatet. Nesten med en gang kan vi se at kobbertråden begynner å bli svart og tjukkere. Etter det endrer fargen seg til grå og vannet begynner å bli blått. Det som skjer er en oksidasjonsreduksjonsreaksjon. Det positive sølvsulfatet er lenger ned på spenningsrekke og vil derfor reduseres og legge seg utenpå kobberet. Kobber oksidereres og gjøres om til kobbersulvfat. (Cu+)

Min hypotise var til dels riktig. Sølv la seg utenpå kobbertåden, men jeg visste ikke at kobberet kom til å oksideres.

Feilkilder:

Forurensing i begerglass

DANIELLECELLE

Vi skal lage en Daniellecelle. Hva er dette? Jo, hvis vi legger en sinkstav i sinksulfat og en kobberstav i kobbersulfat og kobler disse sammen med en saltbro og ledninger, vil den avgi elektrisitet.

Utstyr:

3 begerglass
Tørkepapir
Sinksulfat
Kobbersulfat
Natriumsulfat
Kobberstav
Sinkstav
Ledninger
Multimeter

Idag skal vi teste dette i naturfagsrommet. min hypotese er at vi får ganske mye strøm og kanskje nok til å tenne pæra.

Vi tar en spatelspiss av kobbersulfat og sinksulfat i et begerglass hver og tilsetter ca 150 ml vann. Vi rører løsningene med en glass-stav. Når alt er oppløst legger vi sinkstangen i sinksulfatet og kobberstangen i kobbersulfatet. Vi kobler ledninger fast i både kobber- og sinkstangen, som igjen er koblet opp på et voltmeter. Vi løser opp natriumsulfat i 150ml vann og veter et sammenkrøllet papir i det. Dette blir en saltbro. Vi legger saltbroen mellom begge glassene. Vi måler med voltmeteret og får 0,6 volt. Vi prøver også å koble ledningene opp på en lyspære, for å se om daniellcellen avgir nok energi. Lyspæren avgir ikke lys.

Feilkilder:

Feil avlesning av multimeter
Forurensing i noen av begerglassene
For lite/mye sulfat
Ikke god nok saltbro
Feil utslag på multimeter

Parkinson

Til å begynne dette blogginnlegget, vil jeg bare si hvor glad jeg ble da jeg leste innlegget til Camilla Sophie Lund. Det er fantastisk å høre (som en forsker) hvor mye pris hun setter på behandlingen hun har fått. Mens forskingen mot en kur for Parkinson fortsetter, er det godt å se at noen ser lyst på måten leger i dag kan hjelpe til med å forsinke sykdommen (etter som at Parkinson er progressiv) og dempe symptomene.

Som Camilla nevnte så er stamcelleforsking en viktig del av veien til en kur mot Parkinson, men dette bringer med seg en del etiske problemer. Ikke alle er like åpne for forsking som nekter et ufødt barn sitt liv. Stamcellene er ansvarlige for reparasjon av skade og vedlikehold av vev i kroppen vår, og er med oss gjennom hele livet. Dette betyr at man kan hente ut stamceller fra personer i andre stadier en i en livmor. For eksempel så kan man hente ut stamceller i forbindelse med kreftbehandling. I en svulst så finnes det massevis av kreftceller, men problemet med denne typen stamceller er at det ved enkelttilfeller har utviklet seg kreft hos pasienter som har blitt testet med dette. Stamceller fra svulst benyttes ikke i Norge den dag i dag, og jeg håper vi kan avvente med å benytte behandlingen til vi blir sikrere på hvordan vi skal unngå symptomer.

Jeg vil gjerne skrive litt mer om behandlingen av Parkinson i tilfelle Camilla eller noen andre pasienter leser dette innlegget. Forskere i blandt annet U.S.A og Japan er på god vei mot en kirurgisk behandling (dyp hjernestimulasjon) som fungerer ved å injisere stamceller dypt inne i hjernen. Disse stamcellene vil være genetisk manipulert til å produsere dopamin eller være stamceller som omgjøres til dopaminprodusenter i hjernen. Denne behandlingsmetoden er ikke tatt i bruk i Norge enda, men effektene skal visst være svært gode. Jeg anbefaler ingen å dra til utlandet for å få en slik behandling, ettersom at vi burde holde oss til de norske standardene. Om noen år så vil nok metoden bli hyppigere benyttet i landet vårt og jeg håper ivirige pasienster klarer å avvente. Hjernekirurgi er et alvorlig emne.

Til å avslutte dette innlegget vil jeg si takk til alle som har tatt seg til til å lese, pasienter eller ikke, det er godt å kunne skape litt oppmerksomhet rundt en sykdom som trenger mer. Jeg håper også at folk avstår fra eksperimentelle former for behandling av Parkinsons og avventer godkjenning for norske sykehus.

Forsøk: Halveringstid.

Utstyr: Krus og terninger

Fermgangsmåte: Vi skulle kaste 20 terninger 10 ganger og skrive ned hvor mange ikke-seksere vi fikk hver gang. Etter hvert kast fjernet vi sekserene. Vi kastet 5 serier og la sammen summen av alle seriene for å simulere 100 terninger. 

Hensikt: Lære hva halveringstid er.

Hypotese: Jeg tippet at halveringstiden kom til å bli ca. 3,4 - 4.

Konklusjon: Som du kan se på grafen og seriene fikk vi en halveringstid på nøyaktig 3,5. 

Feilkilder: Tilfeldighet er alltid en usikker kilde, men jo fler ganger og med jo fler terninger vi kaster, jo mer nøyaktig det matematisk korrekte gjennomsnittet vil det bli.